De rødkantede diamantene på kanner og spann er ikke dekor. Hvert symbol er en presis beskjed om hva produktet kan gjøre med hud, lunger, brannsikkerhet eller miljø – og de er obligatoriske etter CLP-forordningen, som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen.
Det er ni symboler totalt. Under går vi gjennom hvert av dem: hva de betyr, hvilke produkter du finner dem på i en vanlig norsk bedrift, og hva de krever av deg i praksis.
Kort om systemet
Faresymbolene kommer fra GHS, FNs globale system for klassifisering og merking. I Europa er systemet innført gjennom CLP-forordningen. Et piktogram kommer alltid sammen med tre andre elementer på etiketten:
- Signalord – enten Fare (alvorligst) eller Advarsel
- H-setninger – fareutsagn som beskriver faren, for eksempel H319 Gir alvorlig øyeirritasjon
- P-setninger – sikkerhetsutsagn som beskriver tiltaket, for eksempel P305 Ved kontakt med øynene
Den samme informasjonen finner du igjen i seksjon 2 av sikkerhetsdatabladet. Vil du ha hele oppbygningen, har vi en egen gjennomgang av hvordan du leser et sikkerhetsdatablad.
De ni faresymbolene
1. Brannfarlig (GHS02)
Flamme. Brukes på brannfarlige væsker, gasser, aerosoler og faste stoffer, og på selvantennelige produkter. Dette er det vanligste symbolet i norske verksteder: bremserens, tynner, aceton, spraymaling, propan.
Praktisk konsekvens: krav til lagring adskilt fra tennkilder, ventilasjon, og kontroll på mengden som oppbevares.
2. Etsende (GHS05)
Reagensrør som heller væske på hud og metall. Produktet ødelegger hud, øyne eller metall ved kontakt. Typiske eksempler: avløpsåpner, sterke rengjøringsmidler, batterisyre, sement- og betongprodukter.
Praktisk konsekvens: øyedusj eller nøddusj tilgjengelig, riktige hansker (materialet står i seksjon 8 av databladet), og øyevern.
3. Akutt giftig (GHS06)
Hodeskalle med korslagte knokler. Produktet kan gi alvorlig forgiftning eller død ved små mengder – ved svelging, hudkontakt eller inndånding. Finnes på enkelte plantevernmidler, metanol og noen industrikjemikalier.
Praktisk konsekvens: begrenset tilgang, dokumentert opplæring og tydelige førstehjelpsrutiner på lageret.
4. Helsefare (GHS07)
Utropstegn. Det mest misforståtte symbolet. Det betyr irriterende for hud, øyne eller luftveier, allergifremkallende ved hudkontakt, eller skadelig ved svelging. Mindre alvorlig enn hodeskallen – men ikke ufarlig. Du finner det på mange vanlige rengjøringsmidler, lim og maling.
Praktisk konsekvens: hansker og ventilasjon, og oppmerksomhet på gjentatt eksponering over tid.
5. Kronisk helsefare (GHS08)
Person med stjerneform over brystet. Det alvorligste helsesymbolet: kreftfremkallende, arvestoffskadelig, reproduksjonsskadelig, luftveisallergi, eller organskade ved gjentatt eksponering. Eksempler: enkelte løsemidler, isocyanater i tokomponentprodukter, gamle produkter med kreftfremkallende innhold.
Praktisk konsekvens: dette er produktene du bør vurdere å bytte ut først. Substitusjonsplikten i norsk regelverk er tydelig – finnes det et mindre farlig alternativ, skal det vurderes. Se hvordan substitusjon gjøres i praksis.
6. Miljøfare (GHS09)
Død fisk og tre. Produktet er giftig for vannlevende organismer. Typisk på kjølevæsker, enkelte oljer, plantevernmidler og noen malingtyper.
Praktisk konsekvens: kan ikke tømmes i avløp, skal leveres som farlig avfall, og krever oppsamling ved søl.
7. Oksiderende (GHS03)
Flamme over sirkel. Produktet kan forsterke en brann kraftig, også uten luft. Hydrogenperoksid i høy konsentrasjon og enkelte blekemidler er vanlige eksempler.
Praktisk konsekvens: skal aldri lagres sammen med brannfarlige produkter.
8. Gass under trykk (GHS04)
Gassflaske. Innholdet står under trykk, eller er nedkjølt flytende gass. Alle trykkflasker i verksted og lab: oksygen, acetylen, argon, CO2.
Praktisk konsekvens: sikring mot velt, beskyttelse mot varme, og egne rutiner for transport.
9. Eksplosiv (GHS01)
Eksploderende bombe. Sjeldent i vanlige bedrifter, men finnes på sprengstoff, enkelte peroksider og pyroteknikk.
Praktisk konsekvens: eget regelverk for oppbevaring, og som regel krav om tillatelse.
De gamle oransje symbolene
Frem til 2015 brukte vi oransje kvadrater med svart symbol – andreaskorset, dødningehodet, flammen. De er ikke lenger gyldige. Dukker de fortsatt opp på en kanne i lageret, betyr det at produktet er minst ti år gammelt, og at databladet du har liggende med størst sannsynlighet er utdatert.
Den gamle merkingen har heller ingen direkte oversettelse til den nye: "Xi Irriterende" kan i dag bli både utropstegn og etsesymbol avhengig av konsentrasjon. Sjekk mot leverandørens gjeldende sikkerhetsdatablad, ikke mot etiketten.
Det tilsynet ser etter
Når Arbeidstilsynet går gjennom kjemikaliene, er det som regel de samme tingene som mangler:
- Omhelte produkter i umerkede kanner og sprøyteflasker
- Slitte etiketter som ikke lenger er lesbare
- Datablad som ikke stemmer med merkingen på emballasjen
- Ansatte som ikke kan forklare hva symbolene på produktene de bruker betyr
De to siste er de mest alvorlige, fordi de handler om opplæring og dokumentasjon – ikke bare om en etikett. Les mer om hvordan du forbereder deg på tilsyn.
Slik henger symbolene sammen med stoffkartoteket
Faresymbolene er ikke et selvstendig krav – de er en del av merkingen og klassifiseringen som skal fremgå av sikkerhetsdatabladet. Og databladene er kjernen i stoffkartoteket, som alle virksomheter med helsefarlige kjemikalier skal ha.
I KjemiBasen henger dette sammen på én plate: hvert produkt i lageret viser faresymbolene sine direkte i oversikten, databladet hentes automatisk fra en base med over 17 millioner datablad, og de ansatte får opp begge deler ved å skanne QR-koden på reolen – uten innlogging og uten app.
Trenger du hele bildet av regelverket, finner du det i alle HMS-kravene fra Arbeidstilsynet forklart.
Oppsummert
Ni symboler, fire faregrupper: brann og trykk, etsing og forgiftning, langtidsskade på helse, og skade på miljø. Kan de ansatte de fire gruppene, tar de riktige valg selv om de ikke husker koden bak.
Resten er systemarbeid: sikre at merkingen er lesbar, at databladet stemmer med etiketten, og at begge deler er tilgjengelig der arbeidet faktisk gjøres.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange faresymboler finnes det?
Det er ni GHS-piktogrammer i CLP-regelverket: eksplosiv, brannfarlig, oksiderende, gass under trykk, etsende, akutt giftig, helsefare, kronisk helsefare og miljøfare. Ett produkt kan ha flere symboler samtidig.
Hva er forskjellen på GHS og CLP?
GHS er FNs globale system for klassifisering og merking av kjemikalier. CLP er EU-forordningen som gjennomfører GHS i Europa, og som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen. Symbolene er de samme; CLP er den juridiske rammen.
Hva betyr de gamle oransje faresymbolene?
De oransje kvadratene med svart symbol tilhører det gamle merkesystemet, som ble faset ut i 2015. Finner du dem fortsatt på en beholder i lageret, er produktet gammelt og bør kontrolleres opp mot et oppdatert sikkerhetsdatablad.
Hva er forskjellen på Fare og Advarsel på etiketten?
Begge er signalord i CLP. Fare brukes for de alvorligste kategoriene, Advarsel for de mindre alvorlige. Samme piktogram kan altså opptre med begge signalordene avhengig av hvor farlig produktet er.
Hva er H- og P-setninger?
H-setninger (fareutsagn) beskriver faren, for eksempel H314 Gir alvorlige etseskader på hud og øyne. P-setninger (sikkerhetsutsagn) beskriver hva du skal gjøre, for eksempel P280 Benytt vernehansker. Begge står på etiketten og i seksjon 2 av sikkerhetsdatabladet.
Må faresymbolene være med i stoffkartoteket?
Klassifiseringen og merkingen skal fremgå av sikkerhetsdatabladet, som er kjernen i stoffkartoteket. I praksis betyr det at symbolene skal være synlige både på emballasjen og i kartoteket de ansatte slår opp i.
Hva gjør jeg hvis etiketten er slitt bort?
Produktet skal ikke brukes uten lesbar merking. Enten merkes beholderen på nytt med samme informasjon som originaletiketten, eller så kasseres innholdet som farlig avfall. En umerket kanne er en av de vanligste manglene Arbeidstilsynet finner.
Gjelder faresymbolene også for vanlige rengjøringsmidler?
Ja. Mange rengjøringsmidler er klassifisert som etsende eller irriterende og har egne piktogrammer. At produktet kan kjøpes i butikk betyr ikke at det er unntatt fra kravene på arbeidsplassen.